Sykling med hund


 

Vi er av de som liker å trene hundene om sommeren. I Oslomarka er det ikke alltid greit å kjøre vogn på søndager, eller lørdag for den saks skyld. Sykkel med en til tre hunder er et greit alternativ. Tre er mange hvis de er store hanhunder med rask fart. Tre tisper klarer jeg så vidt.

Det er nesten ikke mulig å få sykler som duger. Jeg ønsker meg en tung, fulldempet en med bare noen få enkle gir, men fire bremser (nav eller skive samt felgbremser). Det er nesten ikke mulig å finne. Så jeg nøyer meg med noen skramlesykler som jeg mekker bremser på hele tiden. Bremser er et must i tettbygde strøk.  Vi bremser for fuglehunder, grevlinger, forsøk på å stupe ned i tjern, andre syklister som ofte kommer i svermer på tjue, og av og til for biler.

Der vi bor er det fine grusveier, men er det grov grus, er det best med grove dekk på sykkelen, ellers sklir eller skrenser en for lett om hundene trekker. Jeg har et par som har lært å ikke trekke i nedoverbakker, men noen som overhode ikke klarer å lære slikt.

Er det varmt, vil hundene gjerne bade. Det får hundene lov til i sommerhalvåret. Vi bader veldig mye på sykkelturer. Hundene vet hvor dammene og bekkene er på våre faste ruter, og jumper uti. Man må av og til hoppe av sykkelen i fart for å slippe å bade selv. Det er fint å starte med oppoverbakke for å få bort en del av den verste iveren. Jeg forøker å få hundene til å svømme litt når de bader, men de vil bare bli våte til buken. Men med mye bading kan de sykle selv om det er 15-20 grader bare man tar det rolig og ikke sykler for langt av gangen. Høyrekjøring er et must å lære dem, men det er også lett å lære inn høyre og venstre kommandoer gjennom sykling, man har bedre kontroll. Pass på at hundene ikke mister evnen til å trekke ved at du hjelper for mye til. Hvis mine hunder ikke trekker i oppoverbakke er det fristende å bruke pedalene. Hundene stopper og venter på at jeg skal tråkke. Jeg har lært å vente. Til sist trekker de meg opp, det er bedre trening.

Jeg fester enten båndet rett på styret, under styret så høyt det går an. Hvis hundene trekker bra er det greit. Jeg bruker et bånd som jeg fester på styret, og en Y som gjør at hundene trekker i hver sin line. Jeg bruker ikke nakkeline ved sykling. Det blir for mye rot. Jeg har to mekanismer som gjør at jeg kan sykle tryggere. Den ene er en avsagd Springer der jeg har festet Springerfjæra til resten av et Springer-metallrør som jeg har festet til stanga på sykkelen med slangeklemmer. Fjæra må festes så den ikke sklir framover. Fjæra sikrer en del mot uventede kalvesprang til siden. Den holder også trekklina vekk fra forhjulet. Den andre mekanismen er en sykkelgreie som jeg kjøpte hos Brukshunden. Den er laget for sidemontering, men jeg har montert den på styret rett fram. Det er en metallpinne med strikk og krok på. Festeanordningen fungerte ikke, så jeg brukte hullbånd og bolter. Uansett er poenget å ha et fleksibelt stag forover forhjulet for å hindre at du sykler over båndet, det er fort gjort når hundene stopper for å gjøre fra seg eller snuse.

Springer og andre ferdiggjorte mekanismer fungerer ikke så bra for trekkhunder. Hvis du har montert en slik på sykkelen, kan du bare sykle med en hund som ikke trekker for mye, for mine trekkhunder drar Springeren og bakhjulet forover med stor kraft, og foran forhjulet. Det er ikke lurt.  En venninne fikk noen sykkelverkstedgutter til å sveise på et stålrør. Problemet med tunge faste ordninger er at det blir som å sykle med et spyd foran sykkelen. Jeg er litt redd for det, da. Bedre med en litt lealaus greie.

Vi sykler over alt. Naboen har kjøpt en dansk varesykkel med vogn (kasse) foran og transporterer alt mulig i den. Jeg har en liten vare-sykkeltilhenger og kan handle på Rimi med sykkel og vogn, eller dra på telttur med bagasje. Jeg bruker ikke sokker på hundene på grusvei. Sykling er så bra for å herde potene, etter at vi startet med masse sykling har jeg hatt veldig lite såre poter. Det er mange fine fjellveier å sykle på i Norge, og på fjellet er det ofte kaldere, slik at sesongen blir lengre. I skogen der vi bor er det nesten ingen syklister på hverdagene før 17 og etter 20 om kvelden. I helgene er det mange mellom 11 og 16. Ellers er vi mye aleine. Men det er mye rart å møte: bever, grevling, ekorn, mink, elg, rådyr (jeg har et digert skrubbsår etter rådyrmøtet). Kjør med hjelm!

Siden man ikke kan sykle med alle hundene i et middels Femundspann samtidig, fordeler vi syklinga litt mellom hundene. Min erfaring er at hundene liker sykling bedre enn å trekke vogn, de er alltid glade og ivrige når jeg kommer med sykkelen. Unntatt Varga. Hun var uheldig første gang vi syklet og dro i båndet med det resultatet at sykkelen veltet over henne. Etter det har hun aldri dradd i selen og båndet når vi sykler. Men det er greit, for hun kan være med å trene som nr. fire siden hun ikke trekker sykkel. Hun løper pent ved siden av. For oss har sykling med hunder blitt en del av hverdagen, og vi ser at kondisjonen bevares over sommeren fordi hundene aldri står i ro over lengre perioder. Sykling kan man drive med også når man synes det er for varmt for vogn, bare man vanner eller bader nok. Det er bekker over alt!  Det er lett å ta pauser, og det er lett å sykle sakte og langt heller enn kort og fort. Men om noen har råd om hvor man kan skaffe en tung nok sykkel med helt grepa bremser vil jeg gjerne vite det.